dilldallholom

Alternativ rock fra Norge

kun for dine røde øyne (2005)

Hel- rått og syrete, produsert i Oslo av Arne «Spector» Løining. Går fra «the Doors i uttrykket ved låta «Vidda» til Rocky Erikson i låta Sjokkstein.

  • bola
  • aldrimer
  • sjokkstein
  • ranglekniven
  • vera
  • nøkken
  • setermoen
  • vidda

bola

tekst: karl olav brynhildsen

se på meg, bola og klar for det meste
på høyoktan og jeg hater min neste
se på meg du store speil på veggen der
her er en kar som kler keiserens nye klær

ref.: en masse ord jeg snur meg vekk

der jeg stod er det nå en våt flekk
stille gråt jeg vil hjem til mor
skal vise dem når jeg engang blir stor
se på meg, roy rogers! skyt med min gitar

din hvite hingst har blitt far
se på meg i enden av prærien der
med ønskekvist og bananer i mitt bandolær

ref.: en masse ord jeg snur meg vekk

der jeg stod er det nå en våt flekk
stille gråt jeg vil hjem til mor
skal vise dem når jeg engang blir stor

se på meg, bola og klar for det meste
på høyoktan og jeg hater min neste
se på meg du store speil på veggen der
her er en kar som kler keiserens nye klær

aldrimer

tekst: karl olav brynhildsen

aldri mer, aldri mer, aldri mer
aldri mer for du nok av meg
aldri mer får du lukte meg
aldri mer får du juletre
aldri mer går du av hengslene
aldri mer banke på min dør
aldri mer telle før du spør
aldri mer kroketter med bein
aldri mer honning og flein
aldri mer huske at det smalt, hva var rett? galt?
aldri mer snuble ned en trapp
aldri mer huske hvor det glapp
aldri mer nok er nok er nok
aldri mer kjevebøyle med stropp
nei aldri mer, aldri mer

aldri mer katt i et tre
aldri mer på kne og be
aldri mer tegn på gips
aldri mer egg på slips
aldri mer pudderhud
aldri mer resept fra gud
aldri mer strømpe med strek
aldri mer ditt barn er blekt
aldri mer huske at det smalt, hva var rett? galt?
aldri mer snuble ned en trapp
aldri mer huske hvor det glapp
aldri mer nok er nok er nok
aldri mer kjevebøyle med stropp
nei aldri mer, aldri mer

sjokkstein

tekst: karl olav brynhildsen

sjokkstein det lukter revepiss
og jeg er ganske viss, har gått i ring
sjokkstein og skodda siger på
hvor skal jeg gå, ser rare ting

sjokkstein jeg fisker kniven opp
det rister i min kropp, nå er jeg redd
sjokkstein den har blitt levende
sikler fra kjevene, vil ete meg

sjokkstein står ved enden av jordet
vræler stygt, lukter kristenmanns blodet
øyet i panna, dèt blinker stygt
må komme seg hjem, dette e’kke trygt

sjokkstein sitter i hula nå
et snitt og han forstod, det var vel flaut
sjokkstein det flommer tarm og gørr
tårer, skrik og snørr, og rømmegraut

sjokkstein det lukter revepiss
og jeg er ganske viss, har gitt i ring
sjokkstein og skodda siger på
hvor skal jeg gå, ser rare ting

sjokkstein sjokkstein sjokkstein sjokkstein

ranglekniven

tekst: karl olav brynhildsen

visste ikke at du visste hvor ranglekniven lå
visste ikke at du visste at randa var blitt blå
vel, du ville gjerne vite, at jeg i den sorte mulla lå
vel du ville gjerne vite hvor sølvet var gjemt

vel du ville gjerne vite, men kartet det var brent
vel du ville gjerne vite, at jeg opp til vår fader var sendt
hevet til hogg, kula løste
smaken av stål, jeg svarer tilbake

snart er du glemt, men i mitt sinn er du gjemt
vi blandet blod, vi gjødslet så den samme jord
men sølvet det er nå støpt, men fire kuler har jeg gjømt
for den svarte kniv skal aldri mer ta liv

visste ikke at du visste hvor ranglekniven lå
visste ikke at du visste at randa var blitt blå
vel, du ville gjerne vite, at jeg i den sorte mulla lå
vel du ville gjerne vite hvor sølvet var gjemt

vel du skulle gjerne vite, men kartet det var brent
vel du skulle gjerne vite, at jeg opp til vår fader var sendt
hevet til hogg, kula løste

smaken av stål, jeg svarer tilbake
snart er du glemt, men i mitt sinn er du gjemt
for vi blandet blod, vi gjødsler så den samme jord
sølvet er støpt, men fire kuler har jeg gjømt

for den svarte kniv skal aldri mer ta liv

vera

tekst: karl olav brynhildsen

fa’n ta deg vera, fa’n ta deg vera, fa’n ta deg vera, fa’n ta deg vera

dine drypp var så heftig, en smak av bitter søtt
utad så prektig, de nye vaner jeg nøt
ble med på kjøret, blandet blod med vin
hun bet meg i øret, hvisket du skal bli min

fa’n ta deg vera, fa’n ta deg vera, fa’n ta deg vera, fa’n ta deg vera

hennes heler var høye, alltid kledd i rødt
sår en splint i mitt øye, nå er det dødt
skulle ikke tatt risken, det hele ble litt vilt
fikk smake pisken, med arr som bestilt

fa’n ta deg vera, fa’n ta deg vera, fa’n ta deg vera, fa’n ta deg vera

kvinnen ble drektig, jeg ble skjødehund
hennes venner var mektig, jeg gav fra meg gård og grunn
skilles som venner, absurde ord
smerten en glemmer, når man driver hor

fa’n ta deg vera, fa’n ta deg vera, fa’n ta deg vera, fa’n ta deg vera

nøkken

tekst: karl olav brynhildsen

jeg så en hvit hest opp ved svart-tjern i kveld
uten rytter over heia forsvant
det sokk i myra mens jeg leita etter tegn
ikke et spor etter hesten jeg fant

da slo det meg
det var nøkken
og han var kledd til fest
har du livet kjært
kom deg hjem
fortest som best

jeg tok øksa og sprang som for livet
mens jeg ropte på gud og på prest
så nå står jeg her ganske fortvilet
for i kveld er nøkken hvit hest

da slo det meg
det var nøkken
og han var kledd til fest
har du livet kjært
kom deg hjem
fortest som best

setermoen

tekst: karl olav brynhildsen

i en grønnmalt fugl vender terje hjem
uten føtter og uten lem
sparte til sin første bart
ja nå vil han alltid være eplekart

følg ham hjem, følg ham hjem

i en grønnmalt fugl vender mette hjem
hun mistet vettet, hun var en av dem
som plukker blomster fra en hvit tapet
nei ingen aner hva mette vet

følg henne hjem, følg henne hjem

lite action på setermoen, har så lyst til å skyte noen
lite action på setermoen, har så lyst til å skyte noen
under en gråmalt fugl, leker dine barn

sisten om hvem det er som har’n
sprer ut sine egg
springer inn i en stålgrå vegg
følg dine hjem, følg dine hjem
følg dine hjem, følg dine hjem

vidda

tekst: karl olav brynhildsen

tåka kom fort, jeg kom halvveis
smørte med blått, alt var storveis
gnistrende føre, vidda åpnet seg
men tirr den ikke, den vil sluke deg
fra mogen til lågaros, tilbake igjen
langt der inne venter en venn
tåka kom fort, og jeg kom halvveis
tåka kom fort, og jeg kom halvveis

kom fra sør, fikk den midt i ryggen
hva enn du gjør, ikke kjemp mot styggen
kommer aldri tilbake igjen
kjenner varmen brenn brenn brenn
brer teppet over deg
grå drømmer jager meg
tåka kom fort, og jeg kom halvveis
tåka kom fort, og jeg kom halvveis


Tagged as , + Kategorisert som Utgivelser

Gi en kommentar